Fastelavn og fastetid


Fastelavn og fastetid


Framsidefoto: Bo Mathisen/ kirken.no

Fastelavnssøndag, blåmandag, feit-tirsdag,  askeonsdag og faste.

Hvor kommer de ulike dagene fra, og hva betyr de egentlig?                                                                                

Fastelavnssøndag                                                                                                                               

 Siste søndag før fastetiden kalles fastelavnssøndag. Før i tiden ble det holdt store folkelige fester i forbindelse med fasten, og det er knyttet mange tradisjoner til fastelavn: fastelavnsboller, fastelavnsris og karneval (karneval er et sammensatt ord av kjøtt og farvel). Denne dagen feires også i kirkene som en inngang til fastetiden. Etter hvert har fastelavn blitt en samlebetegnelse for de tre innledende festdagene til fastetiden: fastelavnssøndag, blåmandag og fetetirsdag.

Blåmandag                                                                                                                                   Blåmandag er et gammelt nordisk navn på siste mandag før fasten. På denne mandagen var det skikk å dekke altrene i de katolske kirkene med blått klede. Dagen før, fastelavnssøndag, var det vanlig å feste i stor stil, og dette fortsatte gjerne på mandagen, slik at dagen etter hvert ble regnet som en fridag. I Norge ble blåmandag avskaffet ved håndverksloven 1839.

Feit-tirsdag                                                                                                                                                   For å bygge seg opp til fasten, ble det spist mye og fet mat i fastelavn. Det er derfor ikke uten grunn at dagen før askeonsdag ble kalt fetetirsdag.

Askeonsdag                                                                                                                                    

Betegnelsen askeonsdag kommer av at angrende syndere fikk drysset aske over hodet eller påført et kors av aske i pannen. Dette var et tegn på livets forgjengelighet og menneskenes behov for nåde og tilgivelse. Under handlingen fremsa presten følgene formular på latin: Memento homo quia pulvis es et in pulverem reverteris. Oversatt blir det: «Husk, menneske, at du er støv, og at du skal vende tilbake til støvet». Fra 900-tallet har askeonsdagen blitt regnet som selve inngangen til fastetiden.
 

Faste

Fastetiden i Den norske kirke er en periode på 40 dager, som starter på askeonsdag. Perioden varer frem til og med påskeaften. Søndagene i perioden regnes ikke som fastedager. 

Fastetiden er en tid for forberedelse til påsken – da Jesus døde og stod opp fra de døde.

De 40 dagene fasten varer, er også en påminnelse om Jesu 40 dager i ørkenen, der djevelen forsøkte å friste Jesus tre ganger. 

Perioden er en tid for bønn, vi retter oppmerksomhet mot Gud og medmennesker. I dag finnes det mange måter å markere fasten på.

Fastetidens tidspunkt hvert år avgjøres av når det er påske. Påsken er bestemt av hvordan vårjevndøgn og fullmåne faller i forhold til hverandre. Derfor varierer tidspunktet for fastetiden fra år til år.

Tilbake